Det allsidige Adriaterhavet er et bihav til Middelhavet, som ligger mellom Balkanhalvøya og Italia, og er forbundet med det Joniske hav gjennom Otranto-stredet. Havet omslutter omlag 1 300 mindre og større øyer, og arealet er på cirka 131 500 kvadratkilometer. Italia, Slovenia, Albania, Montenegro, Kroatia og Bosnia-Hercegovina er alle land som har kystlinje langs Adriaterhavet. Kysten er rett og flat langs den italienske siden av havet, mens den er bratt langs østkysten, med mange sund og øyer. Her finner du en rekke flotte havner som er verdt å besøke, i kjente byen som Split, Dubrovnik, Trieste og Zadar.

  • 131 500 kvadratkilometer
  • Grenser til Italia og Balkanhalvøya
  • En rekke flotte havnebyer

Havets historiske og moderne betydning

De tidligste bosetningene langs Adriaterhavskysten finner vi helt tilbake i oldtiden, faktisk så tidlig som fem til seks tusen år før Kristus. Av kjente, tidlige sivilisasjoner kan vi nevne at etruskerne bebodde den vestlige kysten, mens illyrerne holdt til langs østkysten. Noe senere tok de gamle grekerne over, og etablerte en rekke byer i de nordlige områdene langs Adriaterhavet. Romerne tok etter hvert over makten, og bygde en stor base i området under punerkrigen. En romersk provins ble deretter etablert langs kystlinjen i øst. Havnene langs kysten har vært viktige helt siden romertiden, også i moderne europeisk sammenheng.

For de fleste nordmenn er Adriaterhavet kanskje aller best kjent for sine krystallklare farvann, og for de idylliske feriestedene i Kroatia, Albania og Montenegro. Men dette havet har mye mer å by på enn masseturisme og charterferier. Det har selvfølgelig alltid vært en betydelig ressurs for de omliggende landene, og det fungerer den dag i dag som en viktig vannvei for både passasjerbåter og lasteskip som benytter seg av de mange havnene langs kystlinjen. Det har også vokst fram en rekke industribyer langs kysten, noe som sysselsetter tusenvis av mennesker blant annen innenfor fiskeri, turisme og skipsfart.

Miljø og biologisk mangfold

Det er et stort biologisk mangfold i Adriaterhavet, både når det gjelder dyr og planter. Økosystemene huser hundrevis av forskjellige alger, og det er også hjem for ulike pattedyr som bor i havet, som hvaler og delfiner. Truede havskilpadder har også sitt tilfluktssted i Adriaterhavet, og ulike haiarter er på hyppige besøk. Det er viktig å unngå forurensning og ta vare på dyreartene og økosystemene, slik at de ikke svekkes. Bærekraftige næringer langs kysten må derfor utvikles videre, og det er vesentlig at disse ikke bare er økonomisk lønnsomme, men også tar vare på det marine miljøet i havet.

Farlige kjemikalier og urent avløpsvann fra landbruk er to av de verste truslene mot økosystemet i Adriaterhavet, sammen med utslipp fra skipstrafikk. Denne forurensningen kan ødelegge strendene langs kysten, og er på lang sikt ikke forenlig med en bærekraftig utvikling. Plast og annet søppel som dumpes i sjøen kan også være til skade for livet under vann. Olje- og gassindustrien har også et forurensningspotensiale, men tar i bruk ny teknologi for å begrense eventuelle skadevirkninger av utvinningen. I Kroatia er likevel oljeutvinning i Adriaterhavet lagt på is inntil videre, da det var stor motstand mot prosjektet blant befolkningen.

Havets framtid

Adriaterhavet er faktisk et av de mest fiskerike havene i Europa. Legger du den neste ferieturen din hit kan du enten fiske selv, eller nyte fersk sjømat i en av de mange sjarmerende havnebyene. I småbyene langs kysten og på øyene fisker de fleste selv, men for å begrense fisket kreves det lisens. På denne måten unngår vi overfiske, og sørger for at ressursene videreføres til framtidige generasjoner. Det gjøres mye for å sikre Adriaterhavets framtid. Verdensbanken har bidratt til prosjekter som skal begrense forurensning i havet, og det forskes mye på hvordan vi skal unngå overgjødsling og andre former for marin forurensning.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *