Det er ingen tvil om at verden som vi kjenner den i dag er under enorme mengder press. Vår sivilisasjon krever stadig flere ressurser for at vi skal kunne opprettholde levestandarden vi til nå har lært oss å kjenne. Dessverre er det også et kjent faktum at vi ikke lenger kan finne våre ressurser på alle de samme stedene som vi tidligere har kunnet gjort. Verden er i stadig endring, og vi må lære oss å tilpasse oss disse endringene ved å lokalisere og hente ut ressurser fra stadig nye steder, ved hjelp av nye metoder. Heldigvis finnes det innovative metoder som gruvedrift under havet.

  • Gruvedrift på dypt vann er en betegnelse for gruvedrift som forekommer minst 200 meter under havet.
  • Mineralforekomstene på overflaten minsker stadig, og vi ser derfor etter muligheter til å hente ut mineraler fra dypet i havet. Dessverre forstår vi ikke nok om havet til å skulle kunne gjøre dette på trygt og effektivt vis.

Fremmed territorium

Til tross for at hele 71 % av overflaten til planeten vi lever på er dekket av vann, og at nesten 97 % av dette vannet finnes i våre verdenshav, forstår vi enda ikke nok om havet til at vi på fullstendig trygt og forsvarlig vis skal kunne hente ut materialer fra dypt nede i havet. Jordas hav huser et enormt utvalg av forskjellige dyrearter og organismer, og uforsiktig gruvedrift på dypt vann kan fort føre til forstyrrelser av disse artene, gjennom forurensning eller ødeleggelser av deres habitater. Økosystemene på havets dypere nivåer er særdeles skjøre, og små forstyrrelser kan føre til store ødeleggelser.

Mange av artene som lever i de dypere nivåene av havet er endemiske. Dette vil si at artenes utbredelse og habitat er geografisk begrenset til et bestemt område. Skulle habitatene til visse endemiske arter bli skadet eller ødelagte på grunn av gruvedrift på dypt vann, kan dette føre til langvarige eller permanente konsekvenser. I verste fall kan slike forstyrrelser føre til utryddelsen av sjeldne eller uutforskede arter som nå i skrivende stund lever sine liv langt under havoverflaten. Det er derfor særdeles viktig at vi lærer oss å forstå hva de potensielle konsekvensene av gruvedrift på dypt vann kan være, slik at vi ikke må stå ansvarlige for miljømessige skader.

Ressurser forsvinner

I lang tid har mennesker hentet ut ressurser, i stor grad mineraler, fra forekomster lett tilgjengelige fra bakkenivå. Vi har tradisjonelt sett gravd i fjell eller i bakken, men vi står for tiden ovenfor et problem som gjør det vanskelig for oss å kunne hente ut mineraler på bærekraftig vis. Mineralene vi henter ut er nemlig i ferd med å minske drastisk, og for at vi skal kunne opprettholde våre standarder og nivåer for produksjon, utføres gruvedrift innen moderne industri. For at vi skal kunne gå inn i fremtiden med et håp om bærekraftig utvikling er det viktig at vi finner mineraler andre steder enn på overflaten.

Det har i nyere tid vært stadig større interesse for mineralforekomster under havet. Gruvedrift på dypt vann er som sagt en betegnelse for å hente ut mineraler fra minst 200 meter under havoverflaten. Ettersom disse områdene under havet i stor grad er uutforskede er det naturligvis sjanser for å skulle kunne hente ut store mengder mineraler vi stadig har behov for. Forekomster av kopper, nikkel, aluminium, sink og litium, spiller med en lang rekke andre mineraler en særdeles viktig rolle innen moderne industri, da de hjelper til med å produsere viktige produkter slik som smarttelefoner, batterier, eller vindturbiner.

Forstår vi nok?

Det er åpenbart at vi må ta i bruk stadig nye metoder, og lete etter stadig nye steder for å skulle kunne hente ut mineralene vi trenger i det daglige når det gjelder produksjon innen de industrielle aspektene av vår hverdag. Gruvedrift på dypt hav er åpenbart et svært interessant prospekt, men forstår vi virkelig nok til at vi kan begynne å hente ut materialer fra dypt under havnivå for fullt? Kan vi risikere å påføre sjeldne arter og skjøre økosystemer varige skader for å skulle opprettholde våre egne standarder for produksjon? For øyeblikket sitter vi ikke på svarene, men det er åpenbart at idéen har kommet for å bli.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *