Et av FN sine bærekraftmål er å bruke havets ressurser på en måte som bidrar til bærekraftig vekst. For å få til dette må vi satse mye mer på marin forskning enn det vi har gjort tidligere, og det er nødvendig med samarbeid på tvers av landegrensene for å få gjennomført internasjonale prosjekter som handler om havforskning. Det er viktig å kartlegge endringer i havet som kommer av forurensning, og vi trenger å forske mer på hvilken effekt mikroplast har på marine ressurser.

Det er nødvendig å ta dagens miljømessige utfordringer på alvor, hvis vi skal forbedre havets helse og sikre en bærekraftig utvikling. Som en kystnasjon har Norge alltid dratt nytte av en lang kystlinje med store havressurser, både når det gjelder fiskerinæringen og olje- og gassektoren. Havet er også en transportåre for nasjonale og internasjonale lasteskip, og det blir stadig flere arbeidsplasser på havet. Norge er en sjømatnasjon med tradisjoner for fiske som vi kan være stolte av. Samtidig er det viktig å ta vare på havet, og ikke tømme det for ressurser.

Olje, gass og subsea

Utviklingen av olje- og gassfelt på havbunnen krever ekstremt spesialisert utstyr. Det avanserte utstyret må være såpass pålitelig at miljøet ikke tar skade. Dette er derfor en bransje som på ulike måter må ta hensyn til sårbarheten i økosystemene, samtidig som teknologien skal bidra til økonomisk gevinst. Subsea er en bransje i vekst, men det er likevel mange som ikke vet så mye om hva som egentlig foregår på havbunnen. Begrepet brukes ofte i forbindelse med marin teknikk, offshore, olje og gass, fjernstyrte undervannskjøretøy, ubåtkommunikasjon, kraftkabler eller annen havrelatert teknologi.

Subsea deles gjerne inn i kategoriene dypt og grunt vann, siden de teknologiske tilnærmingene som trengs kan være veldig forskjellige. Mer forskning på den moderne teknologiens muligheter er helt nødvendig for bidra til å utvinne ubenyttede ressurser under havoverflaten på en måte som ikke skader miljøet. Nye teknologiske framskritt har for eksempel gjort det mulig å bruke fjernstyrte kjøretøy (ROV) for å samle mineralprøver i forbindelse med undersjøisk gruvedrift. Det blir stadig flere muligheter på havbunnen etter hvert som den høyteknologiske framtiden utspiller seg.

Fiskeri

Norge har alltid vært en fiskerinasjon, og er i dag en av verdens fremste sjømatnasjoner. Fisken har satt mat på bordet i tusenvis av norske hjem, og har hatt stor betydning for sysselsettingen langs kysten. Vi må fortsatt benytte oss av våre naturgitte fortrinn i eksisterende næringer, både når det gjelder fiskeri, olje og gass. Samtidig er det helt vesentlig å ta vare på det marine miljøet under havoverflaten. Lofoten er et eksempel på et sårbart havområde hvor fisken kan bli svært utsatt dersom det åpnes for olje- og gassutvinning i nærområdene.

Norge eksporterte sjømat for nesten 100 milliarder i 2018 alene, noe som var en vekst på fire til fem prosent fra året før. Laks er en av de viktigste eksportartiklene i Norge, og oppdrettslaks sto for cirka 70 % av total eksportverdi. Olje og gass gir likevel høyere inntekter målt i kroner og øre, men dette varierer en del i forhold til prisene, både hva angår fisk og olje. Totalverdiene på fiskeriene har imidlertid holdt seg stabile over lengre tid, og har fortsatt et stort potensiale for framtidig verdiskapning.

Miljø

Menneskeskapte klimaendringer er et hett tema. Det har alltid vært store naturlige variasjoner gjennom tidene, både i løpet av året og over lengre sykluser. De menneskeskapte klimaendringene kommer likevel på toppen av dem som naturen selv står for, og dette må vi ta på alvor. Driver vi rovdrift på havets ressurser, så risikerer vi at hele økosystemer i verste fall går under. Det kan gi enorme klimaendringer som vi ikke tidligere har opplevd. En balansert og bærekraftig utvinning av ressursene er derfor nødvendig, slik at vi ivaretar havets helse og ikke ødelegger det.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *