Det kaspiske hav regnes som jordens største innsjø med sine 371 000 km². Faktisk er det så stort at det også regnes som ett av de syv hav. Med sin beliggenhet mellom Europa og Asia, grenser det til Kasakhstan i nordøst, til Russland i nordvest, til Aserbajdsjan i vest, til Iran syd, og til Turkmenistan i sydøst. Det kaspiske hav ligger merkelig nok 28 meter under havets overflate, og har et svært lavt saltinnhold – kun 1/3-del av det vanlige saltinnholdet i de andre havene. I den nordlige delen finner du Den kaspiske senkning, som er det laveste punktet på jorden.

  • Jordens største innsjø
  • Ligger mellom Asia og Europa
  • Det kaspiske hav ligger 28 meter under havoverflaten

Opprinnelse, egenskaper og geografi

Navnet på Det kaspiske hav er en avledning fra det kaspiske folket, som er en folkegruppe fra oldtiden som bodde i Transkaukasia sørvest for Det kaspiske hav. Det antas at De kaspiske porter (også kalt Aleksanders porter) ved sørøstkysten, kan være det kaspiske folkets opphavssted. I antikken ble innsjøen kalt «Det hyrkaniske hav» av grekerne og perserne. Hyrkania er et område sør for innsjøen, i det som i dag er Iran og deler av Turkmenistan. De forskjellige bosetningene har forskjellige navn på innsjøen, men felles for dem alle er at de alle betyr khazarenes hav, en bosetning som hadde et stort rike nord for innsjøen fra 600- til 900-tallet.

Siden Det kaspiske hav er en innsjø og har svært lite tilsig, dannes her et unikt miljø for fisketypen stør. Det er denne fiskens rogn som selges som russisk kaviar. Det kaspiske hav ligger 28 meter under havoverflaten, og har et saltinnhold på bare 1,2 prosent – omlag en tredjedel av vanlig sjøvann. Innsjøen har ingen utløp, men reguleres med tilsig og fordampning. Det viktigste tilsiget er elven Volga, som bidrar til 80 prosent av utskiftningen av vannet i sjøen. Helt i nord er sjøen svært grunn med en gjennomsnittlig dybde på 5–6 meter. I midten er dybden opptil 190 meter, mens i den sørlige delen er den inntil tusen meter.

Oljeutvinning

De siste årene har Det kaspiske hav fått større oppmerksomhet på grunn av store mengder olje som en naturlig ressurs. Statoil er en av dem som er involvert i oljeutvinning i området, men oljeutvinning har en lengre historie enn som så. I følge skrifter fra antikken skal olje ha blitt utvunnet allerede for fire tusen år siden, da oljen ble brukt til å asfaltere gatene i Babylon. Også kineserne skal ha brukt olje så tidlig som 347 år e.Kr. Raffineringsprosessen ble ikke oppfunnet før i 1846, da kanadieren Abraham Pineo Gesner kom på banen og gjorde det mulig å lage parafin av oljen.

Amerikanske og europeiske hjem brukte parafinlamper med olje utvunnet i Baku ved Det kaspiske hav fram til lyspæren så dagens lys femti år senere. Men olje fikk flere bruksområder etter hvert som den generelle industrien ble utvidet, og den store oljefeberen bredte seg. Flere entreprenører begynte å bore etter olje i slutten av 1850-årene, hvorav Det kaspiske hav var ett av de foretrukne områdene. Langt ut på 2000-tallet har også det norske selskapet Statoil gjort stor suksess i samarbeid med det statseide oljeselskapet i Aserbajdsjan SOCAR. Sammen driver de utforsking og utvikling av Zafar-Mashal-strukturene i den aserbajdsjanske delen av Det kaspiske hav.

Fra innsjø til hav

Selv om sjøen er en innsjø, som befinner seg 28 meter under havoverflaten, regnes den som et verdenshav grunnet sin størrelse. Den utgjør ett av de syv store verdenshavene, men har helt unike egenskaper forskjellige fra sine medsøstre. Det kaspiske hav har et langt lavere saltinnhold med svært lite tilsig og ingen utløp annet enn fordampning. Dette skaper unike forhold for fisketypen stør, som gir verdens dyreste kaviar – russisk kaviar! Området byr dessuten på rike naturressurser, slik som oljeforekomst i stor grad. Svart kaviar og svart gull er de største ressursene Det kaspiske hav yter – og det i store mengder!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *