Persiagulfen er forbundet med Det indiske hav gjennom Hormuzstredet, Omanbukta og Det arabiske hav. Bukten ligger mellom Den arabiske halvøy og Iran, og omfatter ca. 240 000 kvadratmeter. Det er et meget grunt hav, der gjennomsnittsdybden bare er 25 meter. På grunn av det varme og tørre klimaet i området når vannet svært høye temperaturer, helt opp mot 32 °C. Vannet i bukten har også svært høy saltholdighet på opp mot 38–41 %. Persiagulfen er omtrent 990 km lang, og bredden varierer fra 340 km til 55 km.

Persiagulfen er hjemsted for mange vakre øyer som Bahrain, en arabisk stat. Geografisk er den største øya i Persia-bukten Qeshm-øya som ligger i Hormuzstredet og tilhører Iran. Andre viktige øyer i Persia-gulfen er Tunb, Lesser Tunb og Kish styrt av Iran, Bubiyan styrt av Kuwait, Tarout styrt av Saudi-Arabia, og Dalma styrt av UAE. I de senere år har det også blitt satt i stand kunstige øyer for å skape turistattraksjoner, slik som «The World Islands» i Dubai og «The Pearl-Qatar» i Doha.

Byer, befolkning og dyreliv

Åtte nasjoner har kystlinje langs Persiagulfen: Bahrain, Iran, Irak, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia og De forente Arabiske Emirater. Golfens strategiske beliggenhet har gjort den til et ideelt sted for menneskelig bosetning til alle tider. I dag er mange store byer i Midtøsten lokalisert i denne regionen. De arabiske statene ved Persiagulfen opprettet i 1981 en regional samarbeidsorganisasjon kalt «Golfrådet». Denne ble grunnlagt for å styrke det politiske, økonomiske og militære samarbeidet mellom medlemslandene. Organisasjonen er kjent under forkortelsen «GCC», og omfatter alle arabiske land som grenser til Persiagulfen, bortsett fra Irak.

Dyrelivet i Persiagulfen er svært variert, og helt unikt på grunn av områdets geografiske beliggenhet og dets isolasjon fra internasjonale farvann som kun brytes av den smale Hormuzstredet. Bukten er hjemsted for noe av verdens mest unike marine fauna og flora, hvorav noen er nær utryddelse. Her finner du alt fra skjøre koraller til dugonger, en variant av sjøku. Persiagulfen er en variert vugge for mange arter som er avhengige av hverandre for å overleve. Dyrelivet i Persiagulfen er truet av både globale og regionale miljøtrusler. Den verste forurensingen kommer fra skipsfart.

Historie

Det tidligste beviset på menneskelig tilstedeværelse langs Persiagulfen går tilbake til middelalderen og består av steinverktøy som er oppdaget på Qeshm Island. Verdens eldste kjente sivilisasjon, Sumer, utviklet seg langs Persiagulfen og den sørlige delen av det gamle Mesopotamia. I perioden 625 f.Kr. til 226 f.Kr. ble den nordlige delen Persiagulfen styrt av en rekke persiske imperier. Den persiske flåten hadde en sterk militær tilstedeværelse i Persiagulfen som var dominerende fram til det britiske imperiets ankomst på midten av 1800-tallet. Persiagulfen var i likhet med Silkeveien en viktig handelsåre.

Under andre verdenskrig brukte de vestlige allierte Iran som en kanal for å transportere militære og industrielle forsyninger til Sovjetunionen gjennom en sti kjent som «den persiske korridor». Storbritannia utnyttet Persiagulfen som inngangspunkt for å kunne benytte seg av den trans-iranske jernbanen. Persiagulfen ble derfor en viktig maritim transportåre der de allierte transporterte utstyr til Russland. Fra 1763 til 1971 opprettholdt det britiske imperiet varierende grad av politisk kontroll over noen av «Golfstatene», inkludert De forente arabiske emirater og i perioder også Bahrain, Kuwait, Oman og Qatar.

Nyere historie

USAs rolle i Persiagulfen vokste i andre halvdel av det tjuende århundret. Storbritannia har også opprettholdt en aktiv profil i regionen, og bare i 2006 besøkte over 1 million britiske statsborgere Dubai. I 2018 åpnet Storbritannia en permanent militærbase, HMS Jufair, i Persia-gulfen, den første siden de trakk seg fra Øst-Suez i 1971 og utviklet et støtteanlegg i Oman. På 1980-tallet førte krigen mellom Irak og Iran til at en rekke tankskip ble angrepet i Persiagulfen. I senere tid har nye angrep på tankskip i Persiagulfen igjen ført til uroligheter i området.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *