Rødehavet er en del av Indiahavet og er et hav som skiller to kontinenter fra hverandre. Geografisk er Rødehavet plassert mellom Afrika i vest og den arabiske halvøy i øst. Navnet gir umiddelbart bibelske assosiasjoner, det var her Moses angivelig ledet sitt folk ut av Egypt ved å vandre tørrskodd over et delt hav. Det er at langt og smalt sjøområde – bredden er 350 km mens lengen er hele 2 250 km. Det regnes for å være det nordligste tropiske havet og har et rikt økosystem. Det er også funnet flere oljefelt og området har tett skipstrafikk, så det gjelder å balansere utvinning og bevaring på en god måte.

  • Havområde mellom Afrika og den arabiske halvøy
  • Verdens nordligste tropiske hav med et rikt økosystem

Bevaring av et sårbart økosystem

Gjennomsnittsdybden for Rødehavet er ca. 560 m. men det dypeste punktet er målt til 3 040 m. Under overflaten på 438 000 kvadratmeter skjuler det seg en spennende verden. Blant de over 1 200 fiskeartene som lever her er det flere av dem som ikke finnes noen andre steder, deriblant 42 typer dypvannsfisk. Et mer en 5 000 år gammelt og 2 000 km langt korallrev følger kystlinjen og er en av grunnene til det omfattende dyrelivet i området. Egyptiske myndigheter har gitt flere av områdene langs sin kystlinje status som nasjonalpark, for å kunne beskytte det skjøre økosystemet og legge restriksjoner for hvordan det benyttes.

Blant det enorme antallet skip som til enhver tid befinner seg på Rødehavet er det et stort antall fiskebåter, faktisk så mange at faren for overfiske har blitt et reelt problem. Flere forskere advarer mot dyphavsfiske med trålere på åpent hav grunnet den langsomme reproduksjon under slike forhold. Ansvarshavende myndigheter i Egypt og den ikke-statlige miljøorganisasjonen HEPCA diskuterer mulige løsninger, deriblant forbud av kommersielt fiske i enkelte områder. Med tanke på at fisk fra Rødehavet bare utgjør 2 % av landets totale fiskeindustri, burde det være mulig å finne gode og bærekraftige løsninger som gagner både økosystemet og de som har næringen som levebrød.

Oljeutvinning

Det er ni land som grenser til Rødehavet, i tillegg til Egypt er det også Saudi-Arabia, Yemen, Israel og Jordan, Djibouti, Sudan, Somalia og Eritrea. Når det kommer til geofysiske undersøkelser har ikke noen av landene vært veldig aktive, selv om flere oljefelt er lokalisert. Oljenasjonen Saudi-Arabia henter mesteparten av sin olje fra Persiabukten som er mye grunnere og derav rimeligere å utvinne fra. Men de er selvsagt også til stede i Rødehavet. Her utføres dypvannsboring på en utfordrende topografi og det norske firmaet Magseis har vert involvert med sin seismiske teknologi for kartlegging. Også på den afrikanske siden er det påvist funn av petroleum utenfor kysten.

Disse funnene er gjort utenfor landene Egypt, Sudan og Eritrea. Egypt utvinner olje i Suezbukten. men ellers er det påfallende lite aktivitet. Røffe forhold på sjøbunnen har nok spilt en rolle for den relativt lave aktiviteten, men det er likevel flere selskaper som holder et øye med hva som skjer her. Spørsmålet blir om oljen i Rødehavet bør hentes opp eller ikke. De fleste lands myndigheter diskuterer hvordan vi skal nå de satte klimamålene, og det er generell enighet om at fornybar energi er en av veiene til dette målet. I tillegg bør hensynet til et uerstattelig økosystem veie tungt.

Fremtiden

Rødehavet er uten tvil et rikt og levende hav med mange ressurser. Det er ennå ikke ødelagt av industrielle interesser grunnet at letingen kom sent i gang, og det i seg selv kan være et godt tegn. I dag er de fleste bransjer og firmaer, også innen fiske og oljeutvinning, enig i at vi må utvikle bærekraftige metoder og denne velviljen til å utvikle ny teknologi vil kunne beskytte økosystemet i området. Også myndighetene og internasjonale miljøorganisasjoner er på banen. Målet bør være at også fremtidens dykkerturister kan få oppleve de utrolige korallrevene og at havets ressurser forvaltes på en forsvarlig måte.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *