Svartehavet er lokalisert mellom Lilleasia og Europa, eller rettere sagt mellom Tyrkia og Russland, og er omtrent 436 400 kvadratkilometer stort (dersom vi ikke regner med Azovhavet). Havet rommer omtrent 547 000 kubikkilometer med vann, og er nærmere 1 175 km langt. På det bredeste er Svartehavet 610 km, mens det dypeste punktet er 2 212 meter. Den gjennomsnittlige dybden er imidlertid ikke mer enn 1 240–1 315 meter. Svartehavet forbindes til Middelhavet via Bosporosstredet, Dardanellene og Marmarahavet, og til Azovhavet via Kertsjstredet. Det finnes et par sentrale havnebyer som knyttes til Svartehavet, inkludert Sevastopol og Odessa.

  • Størrelse: 436 400 kvadratkilometer
  • Dypeste punkt: 2 212 meter
  • Har tilknytning til både Middelhavet og Azovhavet
  • Odessa og Sevastopol er viktige havnebyer

Ressurser i Svartehavet

Det er flere land som grenser til Svartehavet, og disse omfatter Georgia, Ukraina, Bulgaria, Russland, Tyrkia og Romania. Det er flere havnebyer som har Svartehavet som en viktig ressurs, og da spesielt i forbindelse med fiske. Vi har blant annet nevnt havnebyene Odessa og Sevastopol. Særlig nord i Svartehavet er fiskeri viktig, og da spesielt etter stør. Svartehavet får ferskvann fra en rekke elver som har utløp i havet, og har derfor svært lav saltholdighet (17–18 promille i overflaten, og 23 promille dypere ned). Til sammenligning har Middelhavet 40 promille saltholdighet. Dette gir et annet økosystem enn i mange andre hav.

I de øvre lagene av havet er det tilstrekkelig med oksygen, men dypere enn 200 meter er det så lite oksygen at alle former for organisk liv opphører, og det er store mengder hydrogensulfid. Dette betyr at det ikke er like mye fisk i dette havet som i mange andre hav, og Svartehavet har en viktigere rolle som ferdselsvei for skipsfart og handel. Det er klart at bensin fra båter og skip ikke er spesielt bra for miljøet, og det er viktig at det ikke overfiskes i Svartehavet (i likhet med alle andre hav), samt at det ikke kastes plastikk i sjøen.

Et badeparadis i fare?

Dersom du har vært på ferie i «Syden», er sjansen stor for at du har badet i Svartehavet. Som nevnt grenser både Bulgaria og Tyrkia til dette havet, noe som betyr at det hvert år er tusenvis av solslikkende nordmenn som kjøler seg ned i Svartehavet. Dersom du er opptatt av miljøet, bør du derfor bruke en solkrem som ikke inneholder stoffer som kan skade det marine livet i Svartehavet. Mange solkremer inneholder nemlig stoffer som kan skade fisken eller plantelivet. Husk at det er tusenvis av badende mennesker, noe som betyr store mengder solkrem i havet.

Du bør selvfølgelig også være forsiktig med å ikke kaste fra deg søppel på stranden, da dette fort kan blåse ut i sjøen og havne i magen på diverse dyr. Ellers er det selvfølgelig bare til å kose seg på stranden, og nyte de varmende solstrålene. Det tilbys mange spennende aktiviteter på stranden, men ikke alle er like miljøvennlige. Husk at det å kjøre vannscooter avgir mye bensin for eksempel. Du bør kanskje heller fokusere på aktiviteter som ikke forurenser, som f.eks. å spille strandvolleyball. Dette er sunt for både deg og miljøet, så hvorfor ikke prøve det neste gang du er på ferie?

Morsomme fakta om Svartehavet

I oldtiden het Svartehavet noe så merkelig som «Pontus Euxinus», som betyr «Det gjestmilde hav» på latin. I middelalderen het havet «Mare Maggiore», som betyr «Storhavet» på italiensk, mens russerne kalte havet for «Tsjernoje More», som betyr «Svart hav». Navnet vi nordmenn bruker i dag, «Svartehavet», stammer fra navnet «Karadeniz» brukt av tyrkerne. Dette skyldes faktisk ikke fargen på havet, men sikter mer til de mange vinterstormene som herjer på havet, samt tåken. Vi kan også nevne at vannstanden i Svartehavet økte for omkring 7 000 år siden, da det kom mye smeltevann fra isbreene da de smeltet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *